KORSRYGG

Den aller vanligste formen for ryggsmerter er smerter i korsryggen. Disse er lokalisert i området mellom nederste ribbein og setemuskulaturen. Om lag 60-80% av befolkningen opplever smerter i korsryggen en eller annen gang i livet. Halvparten har hatt vondt siste år og cirka 40% siste måned.

Selv om det kan være svært ubehagelig og smertefullt å ha vondt i korsryggen er det vanligvis ikke alvorlig, og som oftest går det over av seg selv i løpet av et par uker. Om smertene varer mer enn 12 uker, kalles de gjerne kroniske eller vedvarende ryggsmerter. Ofte er det ikke mulig å finne ut nøyaktig hva som forårsaker smertene. Og i mange tilfeller kan det være en kombinasjon av ulike faktorer som gjør at ryggen føles øm og smertefull.

Noen årsaker til ryggsmerter kan være:

• Forstrekning av ryggmusklene, for eksempel etter tunge løft, eller brå bevegelser.
• Uhensiktsmessige og statiske stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått lenge i en positur som belaster musklene rundt ryggraden.
• Slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) slites og tørker ut. Dette er en normal prosess hos alle mennesker.
• Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps. Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer som støtavlastende puter for ryggen. Disse bruskskivene består av en geleaktig kjerne og en hard fibrøs hinne. Noen ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset berører en av ryggens nerverøtter kan det oppstå smerter i korsryggen og i mange tilfeller stråle nedover ett eller begge bena.
• Andre og mindre vanlige årsaker til ryggsmerte kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.

I noen tilfeller, spesielt ved langvarige plager, kan følelsesmessige og sosiale utfordringer virke inn på smertene. Generell nedstemthet, depresjon, en følelse av utilstrekkelighet og manglende støtte hos partner og i arbeid er eksempler på psykososiale forhold som har vist seg å kunne forsterke eller forlenge smerteprosesser.

Dersom du opplever smerter i ryggen er det svært gunstig om du klarer å hode deg aktiv, fremfor å sitte stille eller holde sengen. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt for en rekke muskel- og skjelettsmerter, inkludert ryggplager.

NAKKE

Smerter i nakken kan oppstå akutt, eller utvikle seg gradvis over tid.

I de aller fleste tilfellene går smertene over av seg selv. Om du har behov for rask hjelp eller opplever at nakkesmertene ikke går bort kan det være nødvendig med behandling hos kiropraktor.

Det finnes mange forskjellige typer nakkesmerter med ulike årsaker.

Uspesifikke nakkesmerter er de mest vanlige. Disse kan oppstå etter ugunstig belastning av nakken, og kan komme av at du har forstrukket ulike typer vev, som muskler eller leddbånd. De kan også forårsakes og forsterkes av en rekke andre faktorer som for eksempel langvarig stress, nedstemthet og mangel på fysisk aktivitet.

Nakkesmerter med nerveskade (radikulopati). Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer som støtavlastende puter for ryggen. Disse bruskskivene består av en geleaktig kjerne og en hard fibrøs hinne. Noen ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset berører en av nakkens nerverøtter kan det oppstå smerter i nakken og i mange tilfeller stråle nedover armen.

Whiplash/Nakkesleng. Oppstår ved at hodet plutselig kastes hardt frem og tilbake, ofte i forbindelse med bilulykker eller idrettsskader. Dette kan føre til skader på en rekke strukturer i nakken og den forlengede ryggmarg og gi et bredt spekter av symptomer.

Andre og mindre vanlige årsaker til nakkesmerte kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.

De fleste nakkesmerter oppstår akutt og blir gradvis bedre over en periode på 1-3 uker. Langvarige plager er mer sjelden, men kan forekomme. Nakken kan føles stiv og øm, spesielt ved bevegelse. Noen opplever også at smertene stråler ut til hode, skulder og arm.

Kiropraktoren utreder og behandler de fleste typer nakkesmerter. Om det er behov, kan kiropraktoren henvise til bildediagnostisk undersøkelse, som røntgen eller MR.

Det finnes en rekke ulike behandlingsformer for smerter i nakken. Kiropraktisk behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon og lindre smertene. Mange opplever god effekt av manipulasjon eller mobilisering. Dette er teknikker som spesifikt og nøyaktig fokuserer på å bedre funksjonen i et ledd, ofte med en karakteristisk lyd (knekk).

HODEPINE

Hodepine er noe de aller fleste opplever i løpet av livet. Smertene kan variere i intensitet og hyppighet, men som regel dreier dette seg om enkelttilfeller eller forbigående plager. Om hodepinen er langvarig eller forkommer svært hyppig kan du oppsøke kiropraktor for hjelp.

Det finnes flere årsaker til at man kan få hodepine. Primærhodepine oppstår uten påviselig underliggende sykdom, mens sekundærhodepine har en påviselig underliggende sykdom. Hodepine kan forekomme både hos voksne og hos barn. Den mest vanlige formen for hodepine er primærhodepine. Svært sjelden skyldes hodepinen en alvorlig underliggende sykdom.

Vanlige former for hodepine kan være:

• Spenningshodepine (også kalt stresshodepine eller tensjonshodepine). Denne formen for hodepine er ofte mild, men kan vare over lengere perioder. Som regel sitter hodepinen på begge sider av hodet, og blir av mange beskrevet som et stramt bånd rundt skallen. Spenningshodepine har ofte uklare årsaker, men kan skyldes psykisk stress eller muskel- og skjelettplager – særlig i nakken.
• Migrene. Dette er en pulserende, ofte svært smertefull hodepine som kan vare opptil 72 timer. Smertene som følger av hodepinen er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og følsomhet for lyd. Hodepinen ved migrene er som regel ensidig.
• Legemiddelutløst hodepine. Tilstanden utvikler seg hos pasienter med migrene eller tensjonshodepine der symptomdempende medikamenter inntas annenhver dag eller hyppigere i flere måneder. Dersom den opprinnelige hodepinen var såkalt spenningshodepine, vil oftest legemiddelutløst hodepine ligne noe på spenningshodepinen, med smerter som et stramt bånd over panne, tinninger, og ofte også bakhodet. Hos pasienter som behandles for migrene, vil smerten ofte være ensidig og pulserende, og ligne vanlig migrene. Medisinutløst hodepine ledsages ofte av andre plager som slapphet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.

Andre, mer sjeldne former for hodepine kan være klasehodepine, betennelse av tinningspulsåren, høyt blodtrykk, eller mer alvorlige tilstander som hjerneslag og hjernesvulst.

Dersom du plages av hodepine kan du oppsøke kiropraktor for hjelp. Hos kiropraktoren vil det bli foretatt en utredning av hodepinen din med tanke på om smertene kan komme av plager i muskel- og skjelettapparatet. Mistenker kiropraktoren underliggende sykdom, vil du raskt bli henvis videre til din fastlege, eller til sykehus.

Dersom hodepinen skyldes muskel- og skjelettplager kan du få behandling for dette hos en kiropraktor. Kiropraktisk behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon i ledd og muskler, og lindre smerte. Mange opplever god effekt av manipulasjon eller mobilisering. Dette er teknikker som spesifikt og nøyaktig fokuserer på å bedre funksjonen i et ledd, ofte med en karakteristisk lyd (knekk). Manipulasjonsbehandling har påvisbar effekt, tilsvarende medikamenter, for noen typer hodepine og innebærer en svært lav risiko for bivirkninger.

SVIMMELHET

 Svimmelhet er en følelse av ustøhet, der du ofte får en fornemmelse av at hodet eller omgivelsene beveger seg. En slik bevegelsesillusjon kalles også vertigo. Svimmelhet har mange ulike årsaker, og i noen tilfeller kan symptomene ha sammenheng med plager i muskel- og skjelettapparatet.

Svært mange opplever korte eller lengere episoder med svimmelhet i løpet av livet, og forekomsten øker etterhvert som vi blir eldre. Det kan skyldes uvante bevegelser, uvante synsinntrykk, tretthet, usikkerhet eller sterke følelser. I de aller fleste tilfellene er svimmelheten kortvarig, og du vet vanligvis hvorfor du blir svimmel. Andre ganger kan svimmelheten oppstå spontant uten noen åpenbar årsak, eller som en unormal reaksjon i en normal situasjon. I slike situasjoner bør du oppsøke helsehjelp.

Svimmelhet kan også være et tegn på underliggende sykdom. Nesten alle sykdommer i nervesystemet og mange sykdommer i muskel-skjelettsystemet kan gi dårlig balanse. Imidlertid er svimmelhet alene sjelden tegn på alvorlig sykdom da dette også bringer med seg andre symptomer i tillegg. Svimmelhet kan også forekomme som reaksjon på for eksempel fysisk inaktivitet, stress, anspenthet, angst og depresjon. Denne formen for svimmelhet er gjerne langvarig og forverres av kraftige sanseinntrykk.

Noen typer svimmelhet er:

• Vertigo. Vertigo er det medisinske uttrykket for en type svimmelhet der du har en tydelig, men falsk følelse av at du selv eller omgivelsene beveger seg. To vanlige typer vertigo er karusellsvimmelhet (en følelse av at omgivelsene roterer) og båtdekksvimmelhet (en følelse av at underlaget gynger som på en båt).
• Nær-besvimelse. En vanlig form for svimmelhet er den du kan få når du holder på å besvime. Denne typen svimmelhet skyldes at det kommer for lite blod til hjernen. Dette kan være helt normalt dersom du sitter en stund på huk og reiser deg raskt opp.
• Fobisk postural vertigo. Tilstanden kan beskrives som en følelse av svimmelhet og ubalanse som er til stede til tross for at alle objektive balanseundersøkelser er normale. I tillegg opplever du korte episoder av mer intens svimmelhet, som vanligvis utløses av ytre omstendigheter. Mange kan opplever engstelse, svettebyger og hjertebank samtidig med svimmelhetsepisodene.

I noen tilfeller kan plager i muskel og skjelett – spesielt i nakken – utløse svimmelhet. Denne formen for svimmelhet betegnes ofte som cervikogen svimmelhet. Det er antatt at cervikogen svimmelhetskyldes endringer i den nevrologiske kommunikasjonen mellom følelegemer i sener og muskler i nakken, og kroppens balanseorgan i det indre øret. Cervikogen svimmelhet kan oppstå etter nakkeskade, som for eksempel etter nakkesleng, eller ved andre tilstander der bevegelse av nakken er begrenset og smertefullt.

Dersom du plages av svimmelhet kan du oppsøke kiropraktor for hjelp. Hos kiropraktoren vil det bli foretatt en utredning av svimmelheten din med tanke på om smertene kan komme av plager i muskel- og skjelettapparatet. Mistenker kiropraktoren underliggende sykdom, vil du raskt bli henvis videre til din fastlege, eller til sykehus.

Dersom svimmelheten skyldes spenninger i nakken kan du få behandling for dette hos en kiropraktor. Kiropraktisk behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon i ledd og muskler, og lindre smerte. Mange opplever god effekt av manipulasjon eller mobilisering. Dette er teknikker som spesifikt og nøyaktig fokuserer på å bedre funksjonen i et ledd, ofte med en karakteristisk lyd (knekk). Manipulasjonsbehandling har påvisbar effekt på cervikogen svimmelhet og innebærer en svært lav risiko for bivirkninger. 

ANDRE PLAGER

En kiropraktor er offentlig autorisert helsepersonell med selvstendig diagnose- og behandleransvar. Kiropraktoren fungerer som primærkontakter i førstelinjetjenesten, og har spisskompetanse på muskel- og skjelettlidelser.

Gjennom den 5-årige mastergradsutdannelsen som ligger til grunn for at man kan bli autorisert kiropraktor i Norge, tilegner kiropraktoren seg kunnskaper som gir henne ferdigheter og kompetanse til å utrede og behandle de aller fleste plager i muskel- og skjelettsystemet hos pasienter i alle aldersgrupper.

Fagutøvelsen bygger på en vitenskapelig forståelse og bred teoretisk innsikt om hvilke årsaker som ligger til grunn for sykdom og skade. Slik sett står kiropraktoren svært godt rustet til å kunne gi en presis diagnose og målrettet behandling.

Kiropraktorer diagnostiserer og behandler muskel- og skjelettlidelser, inkludert:

• Smerter i korsrygg, nakke og midtrygg (mellom skulderbladene)
• Smerter i skulder, albue og håndledd
• Smerter i bekken, hofte, kne, ankel og fot
• Skiveprolaps
• Hodepine (med årsak i muskler og ledd)
• Kjeveleddsmerter (TMD)
• Svimmelhet (med årsak i muskler og ledd)
• Idrettsskader
• Revmatisk sykdom (ikke-medikamentell)

Behandlingen som gis av en kiropraktor kan bestå av flere elementer som informasjon og rådgivning, manuell behandling, og treningsøvelser og rehabilitering. I tillegg vil det bli lagt spesiell vekt på forebygging, av enten nye eller gjentagende plager. Målet med behandlingen vil i de aller fleste tilfeller være smertelindring og økt funksjonsnivå på kort og lang sikt.

Ved kroniske smertetilstander kan kiropraktoren skreddersy et behandlingsopplegg som gjør pasienten i best mulig stand til å leve et godt liv på tross av plagene. Hvor mye behandling man trenger avgjør kiropraktoren i samråd med pasienten.